Trykk for flere produkter.
Ingen produkter ble funnet.

Fakta om vitamin D

Solen er den viktigste kilden for vitamin D og den kalles derfor med rette solvitaminet. Men for mye soleksponering kan føre til skader på huden og i verste fall hudkreft. Og i tillegg er det lite sol for oss i nord gjennom hele vinterhalvåret. Så hvordan får vi nok d vitaminer utenom solen?

Det er ikke mange matvarer som inneholder særlig mye D-vitamin og nordiske helsemyndigheter anbefaler et inntak av 10 µg (mikrogram) D-vitamin hver dag for voksne. Dette er tilstrekkelig for minst 95 % av befolkningen. Nyere forskning har vist at eldre ofte har lav D-vitaminstatus, særlig de som bor på institusjoner, blant annet fordi de er mindre ute i sola. Personer over 75 år, eller andre som får lite eller ingen soleksponering, bør innta 20 mikrogram per dag.


Hva gjør vitamin D

Vi trenger vitamin D, særlig i form av D2 og D3, for å bedre inntaket av kalsium og fosfor. Disse to mineralene er viktig for å styrke skjelettet. Vitamin D er også viktig for musklene, nervesystemet og for å styrke immunforsvaret mot bakterier og virus.


Hvilke helselidelser hjelper vitamin D mot?

Forskning viser at d-vitaminer er viktig for:

  • Forebygging av skjelettsykdommen osteomalasi (deformerte knokler
  • Forebygging av rakitt hos barn
  • Forebygging av benskjørhet hos eldre
  • Styrking av muskelfunksjonen

Det er flere forskere som har antydet at D-vitamin kan spille en rolle i bekjempelsen av covid-19. I følge tidsskriftet for den norske legeforening (9.11.2020) konkluderte en metaanalyse fra British Medical Journal i 2017 med at tilskudd av vitamin D ga en generell beskyttelse mot luftveisinfeksjoner, og effekten var størst hos dem som hadde vitamin D-mangel. Tidsskriftet skriver videre at «observasjonsstudier peker i retning av at lavt nivå av vitamin D øker risikoen for å få covid-19».

Forskning gjennomført blant annet ved Cleveland Clinic antyder også at vitamin D kan være viktig for å forebygge tarmkreft, prostatkreft og brystkreft, samt diabetes og hjertelidelser. Cleveland Clinic understreker at det behov for mer forskning før man kan konkludere sikkert om disse funnene.


Hvordan få i seg vitamin D

Kroppen kan få i seg d-vitaminer på tre måter:

1 Mat

Det er få matvarer som inneholder mye d-vitaminer dessverre, men du finner rikelig i tran, sverdfisk, tunfisk, sardiner, storfelever og eggeplommer. Dersom du spiser mye av dette, kan det hende at du allerede har et høyt inntak av d-vitaminer.


2. Sol

Vitamin D produseres når huden eksponeres for sol. Denne prosessen skjer ved huden absorberer vitaminet fra UVB strålene. I sommerhalvåret vil 10 – 15 minutter med soleksponering to – tre ganger i uken være nok

Hvor mye vitamin D huden klarer å produsere er avhengig av følgende faktorer:

- Tiden på året

- Tiden på dagen

- Tettheten på skylaget

- Hvor du bor (UV nivåene er høyere jo nærmere ekvator du befinner deg)

Husk uansett å beskytte deg med solkrem. Forskning viser at solkremen ikke hindrer opptaket av vitamin D.


3. Kosttilskudd

En ekspertgruppe oppnevnt av Nordisk ministerråd, anbefalte i 2014 at D-vitamin nivået bør ligge over 50 nmol/L (tilsvarer ca. 16 milligram pr dl). Det er dessverre mange i Norge som kommer under den grensen, særlig i vintermånedene. Ekspertgruppen anbefalte et inntak på 10 µg D-vitamin pr dag 20 µg/dag for eldre.


Er det mulig å få for mye vitamin D?

Vitamin D er lagret i kroppsfett og for mye vitamin D kan føre til at blodet tar opp for mye kalsium (hyperkalsemi), som igjen kan føre til alvorlige symptomer i sentralnervesystemet, muskel-skjelettsystemet,mage-tarmsystemet, hjerte-kar og nyrer.

Øvre grense for vitamin D i de nordiske landene satt til 100 µg/dag for voksne (inkludert gravide og ammende) og barn 11-17 år, 50 µg/dag for barn 1-10 år og 25 µg/dag for spedbarn. Disse grenseverdiene ble satt av det europeiske mattrygghetsorganet EFSA i 2012.

Ifølge Helsedirektoratets nasjonale råd er disse øvre grensene regnet som et kronisk inntaksnivå (altså over lang tid) som mest sannsynlig ikke gir økt risiko for helseskade for de fleste individer i befolkningen. Dette nivået har innlagt en usikkerhetsfaktor til dosene som er påvist å gi helseskadelige effekter.

 

 Kilder: Helsedirektoratet, LHL, Den norske legeforening, Cleveland Clinic 

Meny

Innstillinger

Trykk for flere produkter.
Ingen produkter ble funnet.

Du må logge inn først

Logg inn