Koffein til glede og besvær

Kaffe er fortsatt en av våre vanligste drikker. Over 67% av nordmenn over 18 år drikker kaffe daglig og snittforbruket ligger på over fire kopper pr dag. Kaffe har en oppkvikkende effekt pga. koffein. Men koffein finner vi også i mange andre kilder, som te, cola/pepsi, energidrikker og sjokolade. Hvor bra eller dårlig er det egentlig?

Derfor virker koffein oppkvikkende

Koffeins viktigste egenskap er at den virker oppvikkende på oss. Det skyldes at koffeinmolekylene fortrenger adenosein, et stoff som binder seg til hjernen i økende antall i løpet av dagen, noe som gjør at vi føler oss søvnig. Når koffein tar opp plassen til adenosin, blir trøtthetsfølelsen borte.

Koffein er derfor et sentralnervestimulerende middel som virker oppkvikkende og gir energiboost når du føler deg trett. Effekten av koffein er på topp ca. en halv time etter inntaket og kroppen kvitter seg deretter med koffeinet med halveringstid på fire til seks timer. Men hvor mye folk reagerer på koffein varierer. Noen kan bli pigg av en liten kopp kaffe, mens andre kan drikke flere kopper uten å merke noe.

Andre helseeffekter av koffein

Selv om koffein er avhengighetsskapende er det nødvendigvis ikke usunt. Det er ikke påvist at koffein kan skade helsen på lang sikt. I moderate mengder kanskje heller det motsatte. Det antas at koffein kan ha en antioksiderende effekt som kan være gunstig for enkelte kreftformer og det forskes på eventuelle sammenhenger mellom koffein og sykdommer som Parkinsons og Alzheimer. Koffein kan gi økt utholdenhet (det er derfor deltagere på birkebeinerrennet tar koffeinpreparater på slutten av rennet). Forskere tror også at koffein i moderate doser kan beskytte mot hjerteinnfarkt. Samtidig vet vi at for mye koffein kan gi rytmeforstyrrelser hos enkelte. Så hvor mye er egentlig for mye?

Bivirkninger av koffein

For mye koffein kan gi en del plager som økt puls, søvnproblemer, rastløshet og halsbrann. Koffein øker også nyrenes utskillelse av salter og vann. Høye doser kan gi koffeinforgiftning og gi seg utslag i hodepine, kvalme, magesmerter, uregelmessig hjerterytme og angst.

Koffeintoleranse og koffeinabstinens

Kroppen utvikler en egen toleranse for koffein og den oppstår allerede etter noen få dagers bruk. Kroppen blir rett og slett mer vant til stoffet og du må drikke mer koffein for å få samme effekt som i begynnelsen. Denne toleranseutviklingen kan lett gjøre at man øker forbruket av koffein.
Mange har sikkert merket at dersom de kutter forbruket brått, oppstår abstinenser, særlig hodepine. Disse symptomene går over av seg selv i løpet av en ukes tid.

Så mye koffein er i alle fall trygt

Anbefalt trygg mengde koffein for voksne er ca. 400 milligram pr dag. Hvor mye dette tilsvarer i kopper kaffe eller te, kan du se nedenfor. Ungdommer tåler mindre og gravide bør også være mer forsiktig.

Koffein for gravide og ammende

Av hormonelle grunner brytes koffein ned tre ganger saktere hos gravide enn hos ikke-gravide. Dette gjør at koffein kosentreres lettere i kroppen hos gravide. Vi vet også at koffein krysser over til fosteret via morkaken, og at det går over i morsmelken. Fosteret har mindre kapasitet til å bryte ned koffein og vil derfor være påvirket av koffeinet i lengre tid enn mor. Det er også god grunn til å tro at små barn tåler koffein dårligere enn voksne.

En stor svensk studie viste at gravide som får i seg mer enn 300 mg koffein per dag har opptil 60 % økt risiko for at barnet veier for lite.
Norske helsemyndigheter råder gravide til å være forsiktige med kaffe og koffeinholdige drikker, og anbefaler at inntaket av kaffe, svart te, cola og andre koffeinholdige drikker begrenses til én til to kopper per dag

Hvor mye koffein er det i det vi drikker?

Vi finner koffein først og fremst i kaffe, te, coladrikker, energidrikker og sjokolade. Her er et forsiktig anslag i mengde koffein pr. desiliter:

• Espresso: 120 mg.
• Filterkaffe: 50 – 60 mg.
• Energidrikker: 32 mg
• Te: 26 mg.
• Cola: 15 mg
• Kakaodrikker: 2mg.
• Sjokolademelk: 2 mg.

Kilder: Norsk kaffeinformasjon, Harvard Medical, Norsk helseinformatikk, Folkehelseinstituttet

Omslagsbilde: Erik Witsoe på Unsplash